Den brasilianske visepresidenten Marco Maciel er i disse dager på besøk i Norge. Benytter norske myndigheter anledningen til å ta opp noen av de presserende sosiale utfordringene Brasil står ovenfor?
Som spydspiss for en stor næringslivsdelegasjon har visepresident Maciel hatt samtaler med både statsminister Kjell Magne Bondevik, stortingspresident Jørgen Kosmo, olje- og energiminister Einar Steensnæs og industriminister Ansgar Gabrielsen. Hva har de egentlig snakket om? Er det bare handelspolitikk, eller har også sosiale spørsmål vært tema for samtalene? Et spørsmål, som helt sikkert ikke står på dagsordenen, ville vært spesielt interessant: Jordreform.
Omtrent fem millioner familier i Brasil blir regnet for jordløse. Jordreformen er av de spørsmålene som står høyest på den politiske agendaen i Brasil. Ikke fordi den politiske eliten er spesielt interessert i jordreform eller småbønder, men fordi de jordløse selv tvinger politikerne til å ta stilling. Gjennom okkupasjon av jord legger De jordløses bevegelse (MST) og andre organisasjoner press på myndighetene for at de skal få fart på en treg offentlig jordreformprosess. Og denne kampen gir resultater. Over 300.000 familier har fått sin jordlapp å dyrke som resultat av MSTs arbeid de siste 20 årene. Brasilianske myndigheter oppfatter MST som oppviglere og gjør sitt beste for å motarbeide og isolere bevegelsen. MST på sin side er ikke nådig i sin kritikk av regjeringens politikk for jordreform.
De siste ukene har MST fått flere gode kort på hånden. For det første viser det seg at det offentlige jordreformdirektoratet INCRA regelrett jukser med tall. To uavhengige forskningsinstitusjoner konkluderer med at INCRAs opplysninger for antall bosatte under president Cardosos regjeringstid er 30-50 prosent høyere enn i virkeligheten. For det andre er det slik at store deler av de allerede små budsjettene til jordreformen forblir ubrukt. En studie av den anerkjente brasilianske NGOen INESC viser at bare 6,6 prosent av de offentlige midlene som var avsatt til jordreform i 2002 faktisk hadde blitt brukt i løpet av årets fire første måneder. Slik har det vært de siste årene, og midlene som ikke blir brukt på jordreform blir bokført som overskudd på statsbudsjettet og går til betaling av renter og avdrag på lån. For det tredje har Brasils mest respekterte avis, Folha de São Paulo, nylig vist at store deler av INCRAs budsjetter tas bort fra de jordløse og brukes på reklame og propaganda for INCRA og regjeringen. Disse punktene viser tydelig at brasilianske myndigheters jordreform er et spill for galleriet. Har visepresident Maciel blitt konfrontert med dette?
Av: Torkjell